Registrere fangst

En fangst er én enkelt fisk du har fått. Du kan registrere fangster løpende mens du fisker, eller legge dem inn i etterkant.

Slik registrerer du en fangst

1. Trykk Ny fangst (knappen +).
2. Velg art.
3. Fyll inn feltene du ønsker.
4. Trykk Lagre.

Bare arten er nødvendig – alt annet er valgfritt. Fyll inn så mye eller så lite du vil. Jo mer du legger inn, desto bedre blir statistikken din over tid.

Feltene

Felt	Beskrivelse
Art	Hvilken fiskeart det er. Trykk Endre art for å bytte. Se Fiskearter.
Mål og vekt	Vekt og lengde står sammen og er valgfrie. Vekt i kilo eller gram (du velger enhet over feltet), lengde i centimeter. Se Grenser for vekt og lengde under.
Dybde	Hvor dypt fisken sto. Vises bare når fangsten står på et sted i sjøen, og er valgfri. Du velger meter eller fot over feltet. Se Dybde under.
Agn / sluk	Hva du fikk fisken på, for eksempel Sølvsluk 25 g. Over feltet velger du agntype, og agnene du har brukt før ligger som forslag under det, se Agn under.
Dato og tid	Når fangsten ble tatt. Settes automatisk til nå, men kan endres.
Sted	Hvilket vann eller hvilken lokasjon. Se Sted under.
Eksakt punkt	Det nøyaktige stedet på kartet. Se Eksakt GPS-punkt.
Bilde	Ett bilde av fangsten. Du velger utsnittet selv.
Notater	Fritekst – opplevelser, forhold, eller hva du vil huske.

Slik vises vekta

Vekta står i gram når fisken er under kiloen og i kilo fra ett kilo og opp. En abbor på 315 gram står altså som «315 g», ikke som «0,32 kg», mens en ørret på 1 250 gram står som «1,25 kg». Det gjelder overalt fisken vises, altså i journalen, i vennefeeden, på kartet, i statistikken og på tavla for største fisk, så den samme fisken har det samme tallet uansett hvor du ser den.

Enheten du skrev vekta i har ingenting med dette å gjøre. Kilo og gram i skjemaet er bare to måter å taste inn det samme på, og appen lagrer uansett vekta i gram.

Grenser for vekt og lengde

Hver art har et tak for hvor tung og hvor lang fisken kan være. Taket er satt et godt stykke over den norske rekorden for arten, så en fisk som slår rekorden med god margin går inn uten videre. Poenget er å fange opp tall som er tastet feil, før de blir stående i statistikken, i artsanalysen og på tavla for største fisk.

Skriver du et tall som er for høyt, står det under feltet hva som er det høyeste for den arten, og fangsten kan ikke lagres før tallet er rettet. Den vanligste tastefeilen er gram skrevet i kilofeltet, og da spør appen om det: skriver du 500 i kilofeltet på en ørret, får du «Mente du 500 g?». Det samme gjelder lengde skrevet i millimeter.

Dybde

Dybdefeltet står under vekt og lengde, og dukker opp så snart du har valgt et sted i sjøen. I ferskvann er det borte: der er dybden sjelden noe man vet, mens den på sjøen ofte er det som skiller det ene kastet fra det andre.

Tallet kan skrives i meter eller i fot. Velgeren over feltet bytter enhet, og tallet du allerede har skrevet regnes om, så du slipper å regne selv når ekkoloddet i båten står i fot. Uansett hva du skriver det i, vises dybden i meter når du åpner fangsten igjen.

Feltet er valgfritt, og fangster du har registrert tidligere står som før, uten dybde. Flytter du en fangst fra sjøen til et vann eller en elv, forsvinner feltet og dybden fjernes fra fangsten.

Agn

Over agnfeltet velger du hva slags agn det var: sluk, spinner, wobbler, jigg, flue, pilk, mark og naturagn, eller annet. Valget er frivillig, og et nytt trykk på den samme knappen slår det av igjen. Det er selve feltet under som sier hvilket agn det var; kategorien sier hva slags. Artsanalysen bygger på kategorien: den viser hvilken agntype som gir deg mest av arten.

Agn du har registrert fra før står urørt uten kategori. De kan få en når du redigerer fangsten; appen gjetter aldri på dine vegne. I analysen står de som «Annet», så fisken du tok på dem fortsatt telles med. Selve fordelingen kommer fram når du har valgt type på minst én fangst av arten.

Feltet Agn / sluk tar imot hva du vil, men du trenger sjelden å skrive noe. Har du logget agn før, ligger de fire sist brukte som knapper rett under feltet, og ett trykk fyller inn hele navnet. Begynner du å skrive, kommer resten av agnene dine opp som en liste du kan velge fra, med antall fangster på hvert.

Poenget er at samme agn skal hete det samme hver gang. Skriver du «Sølvsluk 25 g» den ene turen og «sølvsluk 25g» den neste, er det to forskjellige agn i lista, og da er den sluken du fisker mest med delt i to forslag i stedet for å ligge øverst. Velger du fra forslagene, holder navnet seg likt av seg selv.

Appen samler også skrivemåter som åpenbart betyr det samme, uansett hva du har skrevet tidligere. Store og små bokstaver, dobbelt mellomrom, «25g» mot «25 g» og «gram» mot «g» regnes som ett og samme agn blant forslagene. Det du har skrevet blir stående slik du skrev det, ingenting endres i gamle fangster.

Velge sted

Under Sted kan du knytte fangsten til et vann eller en lokasjon. Det er tre veier dit, og alle tre står synlige samtidig: søkefeltet øverst, og under det knappene Bruk posisjonen min og Velg på kart. Vil du bare skrive navnet på vannet, begynner du å skrive med en gang. Stedet brukes både i statistikken og på kartet, så det er lurt å fylle det ut.

For den helt presise plasseringen, altså det nøyaktige kastet, bruker du eksakt punkt. Det forklares på egen side.

Mange vann har mer enn ett navn, og du finner dem uansett hvilket du kjenner. Det er forklart under samiske og andre navn.

Bruk posisjonen min

Trykker du på Bruk posisjonen min, finner appen ut hvilket vann, hvilken elv eller hvilket sjøområde du står i, og fyller inn stedet for deg. Har du allerede gitt appen tilgang til posisjonen din, skjer det av seg selv når skjemaet åpnes.

Fant appen stedet, blir de nærmeste andre stedene stående rett under, høyst to av gangen. Det er ofte det du trenger: står du ved en bekk som renner ut i et større vann, er bekken nærmest, men vannet er som regel det du fisker i. Da ligger vannet der som forslag, og du bytter med ett trykk. Har du først valgt, forsvinner forslagene, og stedet du valgte står alene. Vil du ombestemme deg, trykker du Velg et annet sted og søker det opp eller går til kartet.

Oppslaget virker uten dekning. Vannene, elveløpene og sjøområdene ligger i appen, så det fungerer like godt på fjellet og ute på fjorden som hjemme.

Store vann kjennes igjen på hele utstrekningen sin. Ligger du midt ute på Mjøsa, svarer appen Mjøsa, ikke et tjern inne på land som tilfeldigvis er nærmere. Elver måles mot selve elveløpet der du står, ikke mot ett punkt langt nede i vassdraget, så står du på bredden av elva står det noen få meter og ikke noen hundre.

Er appen ikke sikker, gjetter den ikke. Da får du de nærmeste stedene med avstand og velger selv, høyst tre om gangen. Lista kommer rett under posisjonsknappen, der du nettopp trykket, og over Velg på kart. Den holder seg innenfor én kilometer: står det ingenting der, er det fordi det ikke finnes noe i nærheten, og da søker du det opp i stedet. Det samme skjer når du står i et basseng med flere navngitte vann, for eksempel Tyrifjorden med Steinsfjorden og Holsfjorden: appen spør hvilket av dem du er på, i stedet for å velge feil for deg.

Steder som ligger i en elv

Fosser, høler, stryk og os er egne steder i Kartverkets stedsnavn, men de ligger jo i en elv. Hellefossen, Døvikfossen og Katfoss ligger alle i Drammenselva.

Søker du opp et slikt sted, står det nå hvilken elv det ligger i – «Foss i Drammenselva» i stedet for bare «Ferskvann». Det gjør det lettere å se at du er på riktig sted, særlig der navnet går igjen: 133 steder i landet heter bare «Fossen».

Registrerer du en fangst på Hellefossen, teller den både på Hellefossen og i Drammenselva. På kartet lyser hele elva grønn, og åpner du Drammenselva, ser du alt du har tatt i elva – også det som ble tatt i fossene. Det samme gjelder økter og observasjoner.

Åpner du et slikt sted på kartet, står elva øverst i kortet. Trykk på den for å åpne elva.

Antall fisk legges sammen. Antall arter gjør det ikke: tar du ørret i to fosser, har du fisket én art i elva, ikke to.

Sideelver holdes utenfor. En elv med eget navn er et eget sted, selv der den renner ut i en større elv.

Hvem kan se fangsten?

Nederst i skjemaet står Hvem kan se dette? med tre nivåer. Venner lar vennene dine se art, vekt, bilde og hvilket vann. Uten sted viser dem alt utenom hvilket vann du fisket i. Privat holder fangsten for deg selv.

Deler du artsdata, heter det øverste nivået Venner og felles artsdata, og det står under hvert nivå om fangsten sendes inn. Bare Venner sender den inn. Uten sted og Privat holder fangsten utenfor, så vannet legges aldri ut i de felles artsdataene. Fangsten teller fortsatt i din egen statistikk uansett hva du velger.

TIP

Eksakte GPS-punkter deles aldri med andre, uansett innstilling. De er bare for deg. Vil du styre om profilen din er synlig i det hele tatt, bruker du Privat profil.

Endre eller slette en fangst

Åpne en fangst fra Fangster-listen for å se detaljene. Derfra kan du:

• Redigere – endre felt og lagre på nytt.
• Slette – fjerne fangsten permanent.

Bilder

Du kan legge ved et bilde fra kameraet eller fra galleriet. Bildet lagres sammen med fangsten og synkes trygt, slik at det er med selv om du bytter telefon. Se Synk, backup og eksport.

Beskjær og roter

Når du har tatt eller valgt et bilde, åpnes bilderedigering i full skjerm. Der bestemmer du selv hva som blir med:

• Dra bildet med én finger for å flytte det, og knip med to fingre for å zoome. Du kan også bruke glidebryteren eller pluss/minus-knappene.
• Roter bildet 90 grader om gangen med rotasjonsknappene – nyttig når telefonen har lagret bildet på siden.
• Velg sideforhold: Hele bildet (ingenting beskjæres bort), 4:3, 1:1 eller 3:4.
• Nullstill setter bildet tilbake slik det var.

Alt innenfor den hvite rammen blir med. Trykk Bruk for å lagre utsnittet.

Vil du endre et bilde du allerede har lagt til, trykker du Beskjær / roter under bildet.

Se bildet i full størrelse

Trykk på bildet – på fangsten eller i skjemaet – for å åpne det i full skjerm. Der kan du knipe eller dobbelttrykke for å zoome inn på detaljer. Trykk én gang, eller på krysset, for å lukke.